Edvard Grieg:Edvard Hagerup Grieg (født 15. juni 1843 i Bergen, død 4. september 1907 i Bergen)
Edvard er den betydeligste norske komponist i nasjonalromantikken, og den norske komponist som har hatt størst internasjonal betydning og anerkjennelse.
Livet:
Edvard Grieg ble født i Bergen som oldebarn av skotten Alexander Greig som hadde slått seg ned som handelsmann der på midten av 1700-tallet og fornorsket navnet til Grieg. Den første musikkundervisningen fikk han av sin mor Gesine. Da Grieg var rundt 15 år spilte han noen av sine egne stykker på piano mens Ole Bull var på besøk hos familien. Ole Bull merket straks guttens begavelse og anbefalte foreldrene å la sønnen få en musikkutdannelse ved et konservatorium.
I 1858 reiste han til Leipzig for å studere ved konservatoriet der. Noen år senere studerte han i København under den danske komponisten Niels W. Gade. I 1866 flyttet han tilbake til Christiania hvor han overtok ledelsen av Det Philharmoniske Selskab. 11. juni 1867 giftet han seg med sin kusine Nina Hagerup. I 1871 var han med på å opprette Musikerforeningen og ledet den i flere år. I 1874 forlot han Christiania og levde vekselsvis i utlandet, Bergen og Lofthus i Hardanger.
I 1885 flyttet Grieg til Troldhaugen i Bergen og bodde der resten av livet, med unntak av vinterhalvåret som ble tilbragt i utlandet. I 1904 mottok han storkorset av St. Olavs Orden. Fra 1905 fikk han stadig større luftveisproblemer inntil til han døde i 1907.
Peer Gynt:
I 1874 bestemte Henrik Ibsen seg for å lage en teaterversjon av sitt dikt Peer Gynt, for fremføring i Christiania. Norges teatertradisjon på den tiden var basert på operetter og musikkspill, og Ibsen ante at dette stykket behøvde skikkelig musikk for å lykkes – og ba Grieg om å komponere denne. Den nye produksjonen ble først satt opp 24. februar 1876 i Christiania Theater, og ble en enorm suksess og spilt mange kvelder, inntil en brann ødela settet og kostymene.
For å gi musikken liv uavhengig av Ibsens drama, komponerte Grieg to suiter for konsertoppførelse – inneholder hans mest slagkraftige orkestermusikk, og viser en kontanthet og friskhet som ofte var fraværende i Griegs andre verker for det store formatet.
Den trolig mest kjente delen er «I Dovregubbens hall». Andre kjente temaer er «Solveigs sang» og «Morgenstemning i ørkenen».